Hei igjen ☺️

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har skrevet turblogg 🥴

Siste året har jeg hatt litt for mange baller i luften med tredelt turnus, trening og turer. Det har rett og slett blitt litt for lite overskudd til skriving, mens avslapping med strikking og serier har hatt høyere prioritet de dagene jeg har hatt fri.

Å ha fri i helgene er etterhvert blitt luxus. Men denne søndagen klaffet det med både fridag og nydelig vær.

Sol og temperatur opp mot 20 tallet er ikke værdagskost, det oppleves lett som tropevarme for en frossen nordlending som ikke er kravstor og ikke har for høye forventninger til sommerværet 😁

Det var perfekte forhold for en tur til Store Hollenderen 1029moh.

Jeg pleier alltid ta meg minst en tur i året dit, og da aller helst på ski.

Men skisesongen i år startet sent (for min del) og bar preg av stor skredfare, vedvarende svake lag, og selvfølgelig ikke de beste forhold når jeg har hatt fri 🤷‍♀️

Jeg fikk meg likevel rundt 50-55 toppturer, og skal vel egentlig ikke klage.

Dagens tur startet med 17-18 varmegrader, fønvind, fluer og klegg.

Stemningen var upåklagelig med flere lengre stopp hele veien opp til vi nådde toppen noen timer senere.

Det var ikke aktuellt å drasse med seg ski i dag, selv om vi kunne fått rundt 400hm med fin skikjøring på myk slusj.

Turen opp og ned er ikke særlig godt egnet til å ha ski bak på sekken. Det blir en del klyving og noen partier med løst underlag. Angret ikke på den besluttningen selv da det kom en ensom skigåer like bak oss.
Han fikk satt noen nydelige svinger på breen, og fikk seg rimelig sikkert en god treningsøkt i tillegg.

Det ble som nevnt flere stopp underveis til bading og en lengre spisepause i sola.

Det er ikke alltid jeg kommer meg helt til topps, men i dag lå alt til rette for det. Det var vindstille, noe som absolutt hjelper på for å komme seg forbi de luftige pinaklene til toppunktet.

Toppen ER luftig, og veien dit er «litt» utfordrende, spesielt når det blåser.

Med god hjelp fra Marius gikk det som en lek i dag. Jeg er glad i å klatre, og har jobbet meg gjennom årevis med ekstremt høydeskrekk. Den er nå så og si helt borte og jeg er mer avslappet der det tidligere opplevdes uoverkommelig.

Vi var på tur i over 7 timer, og hadde vi ikke gått tom for mat og drikke, hadde vi sikkert sittet der oppe ennå 😉

Takker Espen, Inger Lise, Marius og Ivan for en hærlig tur 🥰

Turklem fra Hege ☺️