Hei igjen ☺️

På vegne av Ti på Topp, var jeg for en drøy uke siden og merket ruten opp til Soria Morias fortopp, 794 moh. Det var fortsatt mye snø i fjellet, og vi valgte derfor ta med ski.

Turen går via Sjurdalen, og pga liten solpåvirkning i området, lå det fortsatt overraskende mye snø der ennå. Etter ca 15 min skibæring, og fra 260 moh kunne vi ta skiene på.

Den lille elven som må krysses var ennå dekt av snø. Elven/bekken er kanskje åpen nå, så vær obs på det.

Fra vi tok skiene på, kunne vi gå sammenhengende på ski hele veien, og det var ikke før de siste 50-60 høydemetrene at vi fikk fast fjell og ur under skoene.

For de som ønsker komme seg dit tørrskodd, kan det nok være lurt å vente noen uker til. Personlig synes jeg det er bedre å gå på snøen, enn å gå i steinur, men det er jo en smakssak.

I tillegg til å være toppvaktmester, sitter jeg i utvalget til Ti på Topp. Ti på Topp tilbyr et godt tilrettelagt fjellvandringstilbud for alle, uansett alder og fysisk form. Ti på topp gjør det enkelt å komme seg ut i naturen.

Enten du er i toppform, eller ikke har gått i skogen på mange år, så finner du turforslag tilpasset akkurat ditt utgangspunkt.

I utvalget har vi møter flere ganger i løpet av året for å planlegge kommende sesonger. Der er det mange ting som vi må/bør/og skal ta hensyn til. Så som avklaring med grunneiere, parkeringsmuligheter, terrenget, variasjon av topper med mere.

Noen av toppene er tidkrevende å merke, og blir derfor med flere sesonger før de byttes ut. Alt vi gjør, enten i utvalget eller som toppvaktmestre er basert på frivillighet, der ingen får betalt.

For det meste har dette vært positivt, og det har vært spennende å få vært med å bidra til at mange får tilrettelagt fine turmål, i og rundt Tromsø.

Det er et stort engasjement rundt tilbudet, og de aller aller fleste er positive, og folk gleder seg til sesongen åpner. Det deles hyppig masse flotte turbilder på Ti på Topps egen Facebook side. Og folk deler daglig sine turopplevelser med oppdateringer på føreforhold, merking med mere, som alle kan dra nytte av i sin turplanlegging.

Likevel, så kommer det et lite hjertesukk fra meg..

Etter mange, stort sett fine år som frivillig, hvor jeg har funnet glede i å få være med å påvirke til nye turmål. En jobb som er tidkrevende og der det har gått med mange dugnadstimer. Spesielt når det gjelder merking, klargjøring og nedrigging. Det er kjøring, bæring av utstyr, og merking slik at alle skal kunne føle seg trygge på å finne frem, også i dårlig vær/tåke.

Derfor er det utrolig frustrerende, OG demotiverende å lese alt hva enkelte kan få seg til å skrive, blant annet på Facebook. En arena mange ser på som et sted som gir en ubetinget rett til gi utrykk for sine meninger, om nærmest alt mulig. Uten tanke for hvordan disse meningene kan påvirke oss i utvalget og oss som toppvaktmestere. Kan det være fordi de har betalt 270 kroner for et hefte, og har skyhøye forventninger? 🤷‍♀️

Heldigvis er de fleste innleggene positive, og basert på erfaringsutvekslinger i forhold til tidsbruk, om man bør velge joggesko eller fjellsko, ligger det mye snø ennå, eller er det barmark. Og i tillegg deles det masse flotte turbilder.

Men, så dukker det alltid opp disse negative innleggene. Klaging. Og ja, de legges også merke til. Fellesnevneren er at alt begynner med «for».

For langt, for bratt, for tungt, for vått. For lite klopping, for mye klopping. For mange grønne turer, for lite grønne turer. For lite variasjon, for mye variasjon. For dårlige topper, for kjedelige topper. For dårlig merka, for MYE merket, også nevnt som hærverk. Noen ler av topper som Langvannet og Sydspissen. Er det topper liksom? Ja, for noen er det det. I fjor ble det klaget over at det var for få grønne turer. Det har vi forsøkt gjøre noe med i år, men da ble det for mange. Og noen spør om hva er vitsen med Ti på Topp?

For noen er det motivasjon. Mål som blir satt. Trygghet. Merking. Tilretteleggelse mm.

For andre betyr det «stengte topper». Men, toppene som ikke er tatt med er fortsatt der. Ingenting er stengt. Det er bare å bruke de.

Det er enkelt å klage. Klage på sosiale media over «dugnadsarbeid», gjort gratis. Jeg synes det er ufint. Det er ingen som får betalt, alt er basert på frivillighet. Og i heftet man kjøper for 270 kroner får man turbeskrivelser, kart og bilder. Og et krus når sesongen er ferdig.

Har man ikke noe positivt og si, så kan det kanskje være lurt å bare la være å si noe. Eller henvende seg direkte til administrasjonen i Ti på Topp pr.mail.

Uten de frivillige, så stopper Ti på Topp opp. Kanskje det er det enkelt ønsker. Noen har et eierforhold til fjellene, og ønsker ikke Ti på Topp på «sine bortgjemte perler og fjell», Og for noen blir ikke «tipåtoppere» sett på som «ekte» turfolk. Hva er ekte turfolk, og hvem definerer disse?

Skilt blir revet ned, merking fjernet. Kasse stjålet. Og nå sist, ble et rått egg knust inni boken på Langvannet. Og alt av merking fjernet. Er dette virkelig nødvendig?

Heldigvis er det likevel fortsatt moro for meg å være med som vaktmester, turgåer og i utvalget. Takk til de positive, og takk til Espen for god hjelp under merkingen. Og til de av dere som ønsker nærmere turbeskrivelse, så finner du det i Ti på Topp - heftet 😉

(For ordens skyld, jeg skriver kun på vegne av meg selv og min opplevelse)

Klem fra Hege 🥰