Hei igjen ☺️

Søndag sjekket jeg værmeldingen for kommende uke, og så det kunne komme et godværsvindu i dag, før en ny runde med plussgrader og regn. Siste dagene har vært preget av mye nedbør og vind, så forventningene til snøen var derfor så som så.

Planen var Ullstinden, selv om jeg fryktet kartong og dårlig føre. Utsikten der en godværsdag er GULL 👌 både mot Ringvassøya og store Jægervasstinden i Lyngen. Ullstinden er absolutt verdt minst et besøk i løpet av sesongen.

Jeg startet i nitiden hjemmefra i sol og blå himmel, så dette lovet bra. På veien plukket jeg opp Gro, og sammen kjørte vi den nesten timelange veien ut til Snarbyeidet.

Solen skinte på alt av topper rundt oss, men ute i Ullsfjorden lå det mørke skyer helt ned i havet. Da vi parkerte kunne vi ikke se toppen. Passe fornøyd med dagens turmål la vi likevel i vei. Man kjører ikke 55 min. for så å snu, selv om dagene er blitt lengre.

Det valget angret vi ikke på. Skyene lettet og toppen kom til syne.

Det var ingen tidligere spor og se, og fra bilen var det 20-30 cm pudder helt over tregrensen. Heldigvis var det to til som startet samtidig som oss, så vi fikk delt på tråkkejobben.

Den første ryggen etter tregrensen var litt vindpåvirket, men det var mye bedre enn forventet. Da vi kom opp hvor det flater ut, var det urørt nyyyydelig puddersnø så langt øyet kunne se. 20-30 cm ble til 40-45 cm løssnø, DET var en positiv overraskelse 🤩

Selv om det klarnet opp underveis og solen varmet, så tetnet det litt til da vi nærmet oss toppen. Men, hvem bryr seg om det når du har DEN fantastiske snøen??

Det var bikkjekaldt, men snøkvaliteten oppveide alt av frosne fingre og rimbelagt hår.

Det var bare å kaste seg utfor, nyte snorkelføret og pudder til langt opp på lårene.

For en hærlig dag!!